Ingvild Støkken

Musikken har alltid vært en stor del av livet mitt. Helt siden jeg var seks år, og begynte i barnekor, har det bare ballet på seg med flere og flere dager i uka, dekket av musikk. Dette toppet seg da jeg gikk på musikklinja og på Toneheim folkehøyskolen, da var det kun snakk om få timer i løpet av dagen som ikke dreide seg om musikk. Helt siden jeg begynte på et teoretisk studie har dette vært et stort savn. Jeg har fylt på med kor og syngejobber, men savnet er fortsatt der. Jeg har derfor tatt beslutningen av å dedikere et helt halvt år til denne lidenskapen. Etter nyttår flytter jeg til Hamar for å få kompetanse til å undervise i musikk. Det kribler i hele kroppen bare ved tanken. Selvfølgelig er jeg nervøs og engstelig, det kan jo bli skikkelig dritt. Jeg har alle de samme tingene jeg bekymrer meg for som alle andre som flytter til et nytt sted, eller begynner på en ny skole. Men dersom dette blir dritt, så vil det være vært det. Jeg vil kunne undervise i det faget jeg elsker resten...

Den norske dikteren Åsmund Olavsson Vinje ble født i 1818. I 2018 var det derfor 200 år siden hans fødsel. Det har Vestby Kunstforening markert denne uken i et litt forsinket jubileumsarrangement. Jeg har vært så heldig å få delta på denne markeringen. I går deltok jeg med en minikonsert hvor jeg fremførte flere av Vinje sine dikt, tonesatt av blant annet Edvard Grieg.

I går var jeg og sang på et aldershjem i Son. Å synge for eldre er alltid en spesiell opplevelse. Noen er helt med og utrolig hyggelige å prate med, disse kan man lære mye av. Andre husker ikke lenger hvem de er eller hva de heter, men disse kan gjerne teksten til hele sangen om du treffer med sang. Uansett er det alltid veldig givende. Et varmere publikum skal man lete lenge etter.

Allehelgensdag, en dag hvor man minner de som ikke er her lenger. En dag med mange følelser. En dag hvor sorgen kommer til syne, men hvor også gleden over livet fremmes. Personlig synes jeg dette er en veldig vakker dag. I kirka leses navnene på alle som ha gått bort i løpet av det siste året, og det tennes lys for dem. Uansett om man er religiøs eller ikke, så synes jeg dette er en vakker seremoni. I år deltok jeg med to sanger i Såner Kirke. Selvom dette personlig for meg er litt vanskelig, fordi jeg blir så lett rørt og må kjempe med klumpen i halsen, så synes jeg det er en utrolig fin ting å være med på. En viktig dag for så mange. Og stemningen etter seremonien er veldig behagelig. Det føles ut som noe har lettet og at de som er der har funnet en ro, ved å nettopp å delta på dette.