Hamar og Korona
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor fint det går på Hamar. Jeg trives i korene jeg har blitt med i. Skolehverdagen er morsom, og jeg har møtt mange fantastiske mennesker. Men i disse Koronatider føles ikke det helt riktig å skrive det innlegget. For det er ikke hele sannheten. Nå er alle korøvelser avlyst til etter påske, skolen er stengt og det blir lite kontakt med disse herlige menneskene. Jeg føler kanskje litt ekstra på det, da jeg har personer jeg bryr meg om som er i risikosonen. I tillegg jobber jeg på institusjon for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Det ville være kritisk om smitten skulle komme dit. Så tankene surrer mye rundt små bekymringer nå. Men jeg tenker også at det er viktig å holde motet oppe. Selv om det er mange som har blitt syke, så har vi klart å begrense antallet. Ved å holde avstand, vaske hender ofte og begrense hvor sosial man er, kommer vi langt. For å trekke frem noe mer positivt vil jeg legge ved et bildet fra forrige ukes kor...