En egen ro

På lørdag var det artistene som er med i programmet Stjernekamp på NRK som prøvde seg på folketoner, i går var det min tur. Det er noe helt annet å synge på morsmålet sitt. Når du synger på andre språk har du noe å gjemme deg bak. Hvis du uttalte et ord feil, er det ikke så farlig. Det er ikke sikkert noen la merke til det. Men når du synger på norsk vet alle hvordan det skal være. Alle legger merke til om du glemmer et ord, eller sier noe rart. Derfor er det alltid litt skummelt å synge på norsk. Men det er alltid veldig godt også. Det gir en egen nærhet til det som synges om. En egen troverdighet, både for meg som synger og de som hører på.

Kvelden i Garder følte jeg var en kveld fylt av troverdighet. En kveld med en indre ro. Garder Kirke er en utrolig fin Kirke. Hvis du ikke har vært der, bør du virkelig ta en tur. Det er en varm og koselig stemning der. Og menneske som var der uttrykte den samme stemningen. Jeg var mye mindre nervøs enn det jeg pleier å være. Det føltes trygt. Og når det føles trygt er det mye lettere å prestere noe man kan være fornøyd med også.

Det er alltid morsomt å sette seg inn i nye låter. Og kanskje er det ekstra gøy når det er folketoner. Disse sangene som har blitt sunget i generasjoner, som har gått i arv og som fortsatt er like sentrale den dag idag. De har en helt spesiell verdi. Ser du nøye på tekstene kan du oppdage noe nytt hver gang. En ny mening. Det er opp til deg å tolke den.

Takk til alle jeg fikk dele denne kvelden med. En kveld som var god, trygg og som fikk meg til å se tekstene i et nytt lys.